Studentene som tar Operasjon av skip kommer i hovedsak fra offentlige institusjoner, rederier og maritime skoler:
Andor Antonsen, Kystverket
Ann-Helen Ernsten, Lofoten fagskole
Bjørn Winther-Eilertsen, Nordkapp videregående skole
Erling Sandnes, Lofoten fagskole
Jan Eirik Bruun, Lofoten fagskole
Johnny Andreassen, Nordkapp videregående skole
Johnny Peder Hansen, Tromsø Offshore
Jørgen Hågensli, Universitetet på Svalbard
Lars Christian Espenes, Sjøfartsdirektoratet
Rune Elvegård, Bodin videregående skole
Arnt H. Gårdvik, Bodin videregående skole
Steffen Vorrein, Konsulent
Andre deltakere på modulen:
Toktleder Tor Schive, Institutt for ingeniørvirksomhet og sikkerhet, UiT
Blogger, observatør og landkrabbe Vidar Stensen, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT.
Følgende spennende tema om is og navigasjon i polare strøk ble gjennomgått i løpet av dagen:
-Historikk om isnavigasjon, med fokus på erfaringer og større skipsforlis
-Utvikling og globale seilingsregimer
-Isforhold/ ismekanikkog seilingsmiljø
-Skipsteknikk og klassing av skip for polare strøk
-Mål og plan for ekspedisjonen med Lance i isfarvann. Vi ser bl.a. på det siste iskartet fra meteorologisk institutt.for havet rundt Svalbard. De forskjellige fargene angir forskjellige typer is.
Norvald forklarer studentene hvor stor del av et flytende isfjell som kan være under vann. Foto Tor Schive
Deltakerne følger konsentrert med
Skip som skal seile i is, må forsterkes for å tåle påkjenningene av isen. For skip er vanligvis ikke bygd for å seile i is, i hvert fall ikke tykk is. Det er viktig å beskytte propellen mot isen, slik at den ikke blir ødelagt eller skadet av isen. For å hindre større isstykker i komme i kontakt med propellen, monteres det forskjellig utstyr ved propellen.
Under er et bilde av selfangskuta Harmoni fra Tromsø på verksted i Tromsø.Ved stigen til venstre ser vi flere finner som skal hindre større isstykker fra å treffe propellen. Rundt hullet, hvor propellen vanligvis skal være, ser vi en en sylinderformet metallkonstruksjon som også skal beskytte propellen mot is. Opp til høyre på bilder ser vi en pigg som treffer isen først når skuta bakker (rygger) i isen.
Lance lå ved kai i Longyearbyen, og vi dro ombord i skipet etter at undervisningen var ferdig ut på ettermiddagen. Så og si alle deltakerne på toktet fikk egen lugar.
Lance ved kai i Longyearbyen. Foto Norvald Kjerstad
Etter middag var det en orientering av skipperen og styrmannen om bl.a. sikkerhetsinstruksen for skipet og en omvisning på Lance.
Senere på kvelden gikk noen av deltakerne på kafe i Longyearbyen, mens andre studerte skipet nærmere.
